Rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser. Sammenfall og sammenhenger : en litteraturstudie

Rapporten er en litteratur studie av sammenfall og sammenheng er mellom spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk . Målsettingen er å gi en oversikt over relevante internas j onale studi e r som beskriver sammenfall og komorbiditet mellom spiseforstyrrelser eller spiseforstyrret atferd og misbruk/bru k av ulike rusmidler. 55 kliniske og epidemiologiske studier fra 1986 til 2005, i hovedsak nord-amerikanske og vest-europeiske, er gjennomgått, i tillegg til fem oversiktsartikler/rapporter og en del temaartikler. I rappo rten beskrives først spiseforst yrrelser og rusmiddelmisbruk med definisjoner, utbredelse og målei n strumenter. Deretter presenteres fem temaka p itler, alle med i nnledende i n formasjon om studiene, utvalg og bruk av måleinstrumenter. Det første temakapittelet refererer st udier av ungdom og sam m enfallend e atferd, både i den generelle ungdom sbefolkningen og i behandling for henholdsvis spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. De epidemiologiske studiene viser sammenhenger mellom slankeatferd, bulimisk atferd og kroppsmisnøye, – og bruk av tobakk, alkohol og narkotika, blant både gutter og jenter i alderen 10 til 20 år. De kliniske studiene viser at ungdom i behandling for bulimi bruker rusmidler i større grad enn ungdom i behandling for anoreksi. Ungdom i behandling for rusmiddelproblemer ser ut til å vise større grad av spiseforstyrret atferd enn annen ungdom. Befolkningsstudier av voksne omfatter kvinner i alderen 16 til 59 år. Studiene ser på spiseforstyrrelser/s piseforstyrret atferd i forhold til bruk/misbruk av henholdsvis tobakk, alkohol og narkotika/flere rusmidler. Røyking ser ut til i en viss grad å samvariere med spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd, misnøye med kroppen, vektfobi, lav selvfølelse samt sosial utrygghet. Kvinner med diagnostisert bulimi eller med bulimisk spiseforstyrret atferd misbruker og/elle r opplever negative konsekvenser av alkohol i større grad enn andre kvinner. Det samme gjelder for bruk a v narkotiske stoffer. Studier av voksne i behandling for enten spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer viser at kvinne r i behand ling for bulimi røyker, drikker og bruker mer narkotika og le gemidler utover det foreskrevne, enn kvinner i behandling for anoreksi. Sammenlignet med preval enstall for befolkningen for øvrig, ser det ut til at kvinner i behandling for bu

Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling

Hvert år bruker det offentlige betydelige ressurser på ulike tilbud til rusmiddelmisbrukere, men det har vært gjort få sammenlignende studier av nytten i forhold til kostnadene i ulike behandlingstiltak. Det er med andre ord et gap mellom de store pengesummene som brukes og den begrensede kunnskapen man har. Formålet med "nytte-kostnad" undersøkelsen og denne rapporten er derfor å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for de som skal ta beslutninger om behandling av narkotikamisbrukere i Norge. For å kunne sammenligne ulike be handlingstiltak, samlet vi inn informasjon fra 482 klienter i 20 ulike behandlingstiltak. Klientene ble intervjuet tre ganger med ett års me llomrom. Utvelgelsen av klientene foregikk ved at alle klienter som kom til behandling i en viss tidsperiode ble spurt om å være med i undersøkelsen. De fleste klientene ble intervjuet for første gang i 1998/1999 da de bl e tatt inn til behandling, bortsett fra klientene i medikamentassistert rehabilitering (MAR) som ble rekruttert i 1999/2000. De forskjellige tiltakene bl e valgt slik at de representerte ulike behandlingsformer (døgnbehandling, poliklinisk behandling (PUT), MAR), samtidig som de var innenfor en pr aktisk geografisk rekkevidde for oppfølging. Oppfølgingsprosenten er meget god - 92% ved første oppfølging etter rekrutteringsintervjuet og 88% etter andre. I tillegg til de som ikke ble intervjuet ved noen av oppfølgingsund ersøkelsene, enten fordi de var døde eller fordi de ikke ble gjenfunn et, var det også noen som fortsatt var i behandling, noen som var i fengsel, på sykehus eller i andre "kontrollerte miljøer". Fordi vi ønsket å se hvor dan det gikk med klientene etter behandling, ble de som var i ulike "kontrollerte miljøer" ekskludert. Vi satt da igjen med en gruppe på 356 klienter, som vi hadde informasjon om før behandling, og som ikke var i et "kontrollert miljø" ved ett av oppfølgingsintervjuene Dersom vi ser på utvalget som helhet, viser tallene at klientene rapporterte om en betydelig reduksjon i rusmi ddelmisbruken etter behandling. I gjennomsnitt gikk bruken av heroin ned med 58% (fra 14 dager per måned før behandling til 6 dager per måned ved oppfølgingen). Tilsvarende gikk bruken av amfetami n ned med 67% og antall dager med bruk av cannabis gikk ned med 35%. Avhengig av hvordan man måler, var mellom 30 og 40% av klientene helt rusfrie ved oppfølgingsintervjuene. Ungdomstiltakene hadde den største andelen helt rusfrie ved oppfølgingene (over 39%), så fulgte døgntiltakene (minst 26%), og deretter PUT og MAR med henholdsvis 23% og 20% som hadde vært helt uten bruk av rusmidler den siste måneden før oppfølgingsintervjuet (i hovedsak to år etter påbegynt behandling). Klientene rapporterte også om en sterk reduksjon i antall dager med kriminalitet; fra gjennomsnittlig 9 dager per måned før behandling til 3 etter behandling (en reduksjon på 66%). Den selvrapporterte endringen bekreftes også av data innehentet fra strafferegisteret som viser at klientene hadde et gjennomsnitt på 20 dager per år i fengsel i årene før 1998, mens gjennomsnittet sank til 7 da ger i 2000. På andre indikatorer - som antall dager med psykiske problemer og antall dager i arbeid - var det også en forbedring, selv om denne ikke var så stor som for de andre indikatorene. Dersom vi ser på gruppen klienter hvor vi har opplysninger ved begge oppfølgingstidspunktene (182 klie nter som hadde vært i et "ikke- kontrollert miljø" i minst ett år), vise r det seg at noen av de viktigste endringene også var overraskende st abile. For eksempel var reduksjonen i bruken av heroin på 58% når man sammenligner bruken ved rekrutteringsintervjuet og første oppfølgi ngsintervju ett år etter. To år etter rekrutteringsintervjuet var reduksjone n fortsatt nesten like stor (56%) i forhold til rekrutteringsintervjuet

Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer

Rapporten er en av to delrapporter som er skrevet etter oppdrag fra Barne- og fa miliedepartementet. Mål med prosjektet har vært å få en større kunnskap om hvilken hjelp barn med rusmiddelmisbrukende foreldre tilbys i Norge. Barna anses i et oppvekst - og levekårsperspektiv å være en svært sårbar gruppe med stor risiko fo r problemutvikling. Denne rapporten omhandler tilbud t il barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmid de lproblemer. Barne- og familie- departemen tet har bed t om en over sikt over institusjoner som gir slikt tilbud, hvor mange ba rn som ben ytter det, hva tilbudet til barna inneholder, hvilken bemanning institusjonene har for å ivareta barnas behov, rutiner for samarbeid med hjelpeappara tet og skole/barnehage, hvordan barna ivaretas når foreldre ne skrives ut, og om in stitusjonene evaluerer sin praksis på området. Det har også vært ønskelig å synliggjøre behovet for videre fagutv ikling o g fors kning. Det viste seg å ikke foreligge enke lt tilgjengelige oversikter over institusjoner som gir tilbud om innle ggelse av barn sammen med foreldre. Via ulike kilder har vi funnet frem til ni behandlingsinstitusjoner innenfor rusmiddelfeltet hvorav en har en over ordnet omso rgsideologi. Vi har også inkludert to barnevern-/foreldre-ba rn-sentre som er sen t rale faglige aktører i dette arbeidet. D e fleste av institusjonene har utviklet tilbudene til barn fra første halvdel av 1990 årene, og tre av tiltakene er eta blert etter 2003. Vi har gjennomført en spø rreundersøkelse overfor disse 11 institusjonene med suppl erende innhenting av opplysninger. Underveis i prosjektperioden har vi de ssuten forsøkt å kartlegge tilbudet til barn av rusmiddelmisbrukende mødre i familie -barn sentre, knyttet ti l barnevern- og sosialtjenes te. De var i utgangspunktet d e finert u tenfor vårt mandat, da de ikke er behandlingstilt ak. Inform asjonene her f ra er ikke inkludert so m del av un dersøkelsens utvalg, men nevnes kort , og vi ser behovet for å søke ytterli gere informasjon om deres virksomhet

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

usmiddel- og tobakksbruk er forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Rapporten beskriver noen av de vanligste skadene og problemene knyttet til bruk/misbruk av de tre substansene alkohol, narkotika og tobakk. Vi har brukt ulike indikatorer – både basert på registerdata og data fra spørreundersøkelser – for å beskrive omfanget av rusmiddel- og tobakksrelaterte skader og problemer her i Norge. Vi kan likevel ikke gi et helt dekkende bilde. For bedre å kunne beskrive omfanget av de mange ulike skadene og problemene knyttet til bruk av forskjellige substanser, og å følge utviklingen på området over tid, er det behov for å arbeide videre med å utvikle gode indikatorer på utbredelsen. Vi ser nærmere på tre former for sosiale problemer (først og fremst knyttet til bruk av alkohol og narkotika): vold, barn som lider under foreldres rusmiddelmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Felles for disse problemene er at de rammer andre enn dem som inntar substansene. I tillegg til å se de ulike substansene hver for seg, spør vi hvilke av de tre substansområdene alkohol, narkotika og tobakk som medfører størst belastning for samfunnet. De helsemessige konsekvensene kan blant annet uttrykkes i form av noen enkle mål som dødsfall og tap av friske leveår. Slike mål tyder på at tobakk står for en større andel av sykdomsbyrden i høyinntektsland (som Norge) enn det alkohol gjør, som igjen står for en større andel enn narkotika. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, har vi vesentlig dårligere grunnlag for å sammenligne den relative betydningen av de ulike substansene. Det kan imidlertid se ut til at alkoholbruk utgjør en viktigere faktor i voldsutøvelse enn hva narkotikabruk gjør. Flere barn, partnere og andre nære pårørende vil, på grunn av større utbredelse, også rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbru

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

A 10-year prospective study of mortality among Norwegian drug abusers after seeking treatment

Injecting drug users have a mortality risk between 10 and 20 times higher than the general population, and the persistent high mortality rate in most Western countries, and especially in Norway, is a major public health concern. Naturalistic, prospective studies following drug abusers over many years are needed in order to investigate the most important predictors of mortality and for planning strategic preventive measures. Four hundred and eighty-one drug abusers were followed prospectively for 10 years after admission to treatment during the period 1998-2009. Following instruments were used: the European Addiction Severity Index, Symptom Checklist-25 and Millon Clinical Multiaxial Inventory-II. Information on deaths and causes of death were obtained from the National Death Register. Cox regression analysis was used to analyze factors hypothesized to be associated with the risk of death. A total of 74 deaths were registered during the observation period, which represents a mortality rate of 1.5 per 100 person-years. The main cause of death was overdose, and the relative risk of mortality among males was twice that of females. Fifteen percent of the drug users in the study died during the 10 years after admission to index treatment. This represents an annual mortality rate of 1.5; which is in line with most similar studies from Europe, showing a mortality rates in the range of 1-2% per year. The main cause of death was overdose (68%). Preventive strategies aiming to reduce mortality among drug users have to be manifold and gender specific, taking into account drug abusers’ life conditions, their modes of thought and how they go about living their lives. © 2015 Ravndal E, et al. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author and source are credited

Gjennom 10 år. En oppfølgingsundersøkelse av narkotikabrukere i behandling

SIRUS har gjennomført en ti års oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling i årene 1998 til og med 2009. Det er benyttet et prospektivt, longitudinelt kohort design, og 481 klienter er intervjuet ved inntak i behandling og ved fire oppfølgingstidspunkter; ett, to, syv og ti år etter inklusjon. Klientene er rekruttert fra 20 behandlingstiltak, og disse enhetene er strategisk valgt ut. De representerte de viktigste behandlingstypene i Norge samtidig som de var lokalisert i Østlandsområdet og gjorde intervjuarbeidet mulig innenfor de rammer som var gitt. Tiltakene er kategorisert i fire rekrutterings - g rupper: ungdomskollektiver, psykiatriske ungdomsteam (PUT), døgntiltak for voksne og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målsettingen med studien var opprinnelig en nytte-kostnadsanalyse av behandling, initiert av daværende Sosialdepartement og finansiert av Norges forskningsråd. SIRUS- rapport nr. 4/2003 omhandler prosjektet «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» der de økonomiske problemstillingene blir forsøkt besvart (Melberg et al. 2003). Studien ble forlenget, med mulighet for å følge en behandlingskohort gjennom ti år, og er således nokså unik også i internasjonal sammenheng. Målsettingen for denne rapporten er å besvare følgende tre problemstillinger: 1) H vordan var livssituasjonen/problembelastningen for et utvalg av 481 narkotika - b rukere ved inntak til behandling? 2) H vordan har bruken av behandlingstiltak vært gjennom en tiårs periode? 3) H vilke endringer i livssituasjon/problembelastning kan beskrives ut fra den informasjonen som er innhente

Gjennom 10 år. En oppfølgingsundersøkelse av narkotikabrukere i behandling

-SIRUS har gjennomført en ti års oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling i årene 1998 til og med 2009. Det er benyttet et prospektivt, longitudinelt kohort design, og 481 klienter er intervjuet ved inntak i behandling og ved fire oppfølgingstidspunkter; ett, to, syv og ti år etter inklusjon. Klientene er rekruttert fra 20 behandlingstiltak, og disse enhetene er strategisk valgt ut. De representerte de viktigste behandlingstypene i Norge samtidig som de var lokalisert i Østlandsområdet og gjorde intervjuarbeidet mulig innenfor de rammer som var gitt. Tiltakene er kategorisert i fire rekrutterings - g rupper: ungdomskollektiver, psykiatriske ungdomsteam (PUT), døgntiltak for voksne og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målsettingen med studien var opprinnelig en nytte-kostnadsanalyse av behandling, initiert av daværende Sosialdepartement og finansiert av Norges forskningsråd. SIRUS- rapport nr. 4/2003 omhandler prosjektet «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» der de økonomiske problemstillingene blir forsøkt besvart (Melberg et al. 2003). Studien ble forlenget, med mulighet for å følge en behandlingskohort gjennom ti år, og er således nokså unik også i internasjonal sammenheng. Målsettingen for denne rapporten er å besvare følgende tre problemstillinger: 1) H vordan var livssituasjonen/problembelastningen for et utvalg av 481 narkotika - b rukere ved inntak til behandling? 2) H vordan har bruken av behandlingstiltak vært gjennom en tiårs periode? 3) H vilke endringer i livssituasjon/problembelastning kan beskrives ut fra den informasjonen som er innhentetSIRUS has conducted a 10-year follow-up study from 1998 to 2009 of problem drug users in treatment. A prospective, longitudinal cohort design was used and 481 clients were interviewed upon admission to treatment and at four follow-ups: one, two, seven and ten years after inclusion. The clients were recruited from 20 treatment facilities which were strategically selected. They represented the most important types of treatment in Norway and were located in the area around Oslo, which enabled interviews to be conducted within a given framework. The facilities were categorised in four recruitment groups: youth collectives, psychiatric youth teams (PUT), residential units for adults and opioid replacement therapy (OST). The original objective of the study was a cost-utility analysis of treatment, initiated by the then Ministry of Social Affairs and financed by the Research Council of Norway. SIRUS report 4/2003 focuses on the project “Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?” [What utility, for whom and at what cost?]and attempted to answer the cost issues (Melberg et al. 2003). The study was prolonged, providing an opportunity to follow a treatment cohort through ten years, and is thus quite unique also in an international context. This report aims to answer the following three questions: 1) What were the life situations and problems of a selection of 481 problem drug users when admitted to treatment? 2) How were treatment measures used within the ten-year period? 3) What changes in life situations and problems can be described from the collected information? The instruments providing a basis for this report were: European Addiction Severity Index (EuropASI), Hopkins Symptom Checklist-25 (SCL-25), Millon Clinical Multiaxial Inventory - II (MCMI-II) and Childhood Trauma Questionnaire (CTQ)